Fest i stasjonshuset.

Huset vi bodde i på Meng er stort, og det innbyr til fest. Vi slo til og inviterte alle elevene på Bibelskolen og lærerne til middag torsdag kveld. Vi snakket med Emilienne om hvordan vi kunne få det til, men vi visste lite om hva det skulle innebære av forberedelser. Emilienne snakket med kona til vaktmannen og kona til rektor på Bibelskolen, og de la en slagplan sammen. 35 til bords med mat laget fra grunnen krever adskillig av forberedelse.

Først dro vi på markedet og kjøpte fisk. Det tok litt tid. Fisken blir kjøpt opp med en gang,  og vi måtte vente på neste forsyning. Fiskerne kommer på sykkel eller moped og har fisken bakpå i store kurver. De har fanget fisken i elva som renner fra den store innsjøen Mbakaou. Hver fisk legges ut på et teppe av plast, og så velger man ut, pruter og betaler. Vi kjøpte inn en fisk til hver gjest pluss litt til. Vi  kjøpte en type fisk som heter karpe.  

Kona til vaktmannen kom med kniv og gikk i gang med å sløye fisken, skrape den og vaske den. Så blei fisken satt på kjøling hjemme hos rektor på bibelskolen.  

Vi var også på markedet inne i byen og bestilte kjøtt til neste dag. Ris blei vurdert etter sort og kvalitet, og kjøpt i tilstrekkelig kvantum. Og ei hel bøtte med tomater og peanøtter til kjøtt-sausen. Menyen ble slik: Kjøtt i peanøttsaus og stekt fisk med tomatsaus og ris. Dessuten brus og vann.

Selve tilberedningen av maten skjedde i garasjen. Kona til vaktmannen laget to bål inne i garasjen. Først tilberedte hun fisken. Hver fisk fikk tre snitt i skinnet. Så strødde hun på litt salt på hver fisk og la dem til tørk en liten stund i sola. Fluene holdt seg unna på grunn av saltet. Så stekte hun dem i olje i en stor og vid gryte på bålet. Peanøttsausen og kjøttet putret på komfyren inne på kjøkkenet. Tomatsausen og risen blei kokt til slutt ute på bålene i garasjen. Flott å se på håndlaget, og hvor godt de planla tiden det ville ta å tilberede alt. Min oppgave var å få stua til å se hjemlig og hyggelig ut. Så det var lys og blomster og duk på bordene, og alt var vasket og fint. Elevene på skolen tok med tallerken, bestikk, kopp og noen ekstra stoler. Kl. 18 ankom alle- bare menn/unge gutter. Det er ingen jenter på bibelskolen. Tradisjonelt er det visst slik at det er menn som er evangelister og katekister.  Men det er jenter på presteskolen, og jenter er også diakoner.

Vi sang sammen og ba for kvelden. Svein fortalte litt om bakgrunnen for at vi var kommet til Kamerun, og holdt en andakt og ba for dem. Så spiste vi sammen. Det smakte kjempegodt! Og Emilienne mente at dette vil de huske lenge. Det er stas å komme i stasjonshuset på fest. De fleste av dem bor ganske enkelt i tiden de går på skolen, og har ikke mye å rutte med.  Både det å bli bedt bort, få god mat og bli bedt for var viktig for dem.  

Disse grytene er store. Man skulle nesten tro det var beregnet mat for å mette 5000...