Jeg fikk være med på åkeren!

Det er lørdag, og Emilienne og familien skal ut på åkeren for å plante peanøtter. Og jeg (Sølvi) fikk være med!!! Svein er fortsatt på kirkemøtet.

Svigersønnen, Emilienne og en datterdatter og en niese kom og hentet meg i bil i morges kl. 7.30. Jeg var klar for tur. Kurv med vann, kaffe, bananer, kopper etc., og ikke å forglemme- det lille fotoapparatet. Ladet det opp i går kveld. Husket også å ta med solhatt, smøre meg på armer og nakke med solkrem, ta på sokker og gummiskoene og kle meg i  lange bukser og skjorte med ermer. Det siste var på ordre fra Emilienne dagen før. Vi kjørte et stykke utenfor byen i retning Garoua. Tok av og kjørte en landevei videre. Så kom vi til åkrene der de fortsatt har arbeid med alt som skal i jorda nå som regnet er kommet. Emilienne var bekymret for at det er kommet så lite regn. Jorda er tørr og hønene er ivrige på å lete etter noe å spise. Da er nyplantede peanøtter tingen.

De hadde med gode hakker og en machete. Dessuten kjøpte vi et lite teppe i vevd plast av teppehandleren. Han sto i veikanten akkurat da vi svingte ut fra stasjonsområdet her. Handelen gikk fort gjennom et åpent bilvindu.

Svigersønnen dro tilbake mens vi damene gikk i gang med å hakke og plante peanøtter. Det vakte oppsikt at jeg ville være med på moroa. De henta ei hakke til og svigersønnen tok bilde av oss med mitt kamera. Dette må bevises- at jeg har vært med på åkerarbeid i Kamerun. Så deilig det var! Hjemme i Norge ligger åkeren ( kjøkkenhagen) og venter på å bli tatt hånd om. Vår svigersønn har startet arbeidet med den, heldigvis.

Men jeg er ikke der. Så fikk jeg da likevel kjenne gleden ved å bearbeide jord og plante noe som skal bli til mat. Det høres kanskje rart ut å plante peanøtter. Må sannelig prøve det innendørs hjemme. Men peanøtter brukes masse i matlagingen her - i sauser med kjøtt eller høne. Dessuten er det jo veldig næringsrikt.

Vi blei ganske kjapt ferdig med arbeidet- fire damer gjorde det fort unna. Så spiste vi formiddagsmat under det store Mangotreet som laget deilig skygge ved åkeren. Det er jo også en deilig liten bris som gjør oppholdet ute godt også for en nordboer. Etterpå gikk vi en lang tur - Emilienne og jeg. Hun fortalte hva som vokste hvor; Injam, maniok, tuer med sitrongress ( !!), poteter osv. Piggtråd mellom åkrene for å holde geitene og sauene unna. Vi fant små busker og trær med villfrukt som vi smakte på. Og så møtte vi andre som enten bodde der ute eller var der for å arbeide.

Til sist satte vi oss inne i hytta som de har ved åkeren. En skikkelig stråhytte med ildsted som var tent og laget passe mye røyk til å holde innsekter ute. Inne i hytta var det også en seng av bambusstenger. Deilig å sitte på og god å ligge på. Her satt vi og snakket om Afrika. Niesen spurte meg om jeg likte Afrika. Det kunne jeg sterkt bekrefte. Forteller du det når du kommer hjem. Ja!!! Jeg skal fortelle- om den varme og røde jorda, om den deilige skyggen under trærne, om alle de gode vekstene, om landskapet og regnet, solen og vinden. Men mest av alt at i Afrika er du ikke ensom og alene. Du er velkommen til å være med, og folk kommer innom for å se til deg og spørre om du har det bra.

Takk for en deilig, deilig, dag her i Kamerun. At jeg kom svett og delvis støvete og skitten hjem og fant ut at vannet var koblet fra grunnet arbeid med rørene i byen, tok ikke fra meg følelsen av lykke og takknemlighet. Det kommer nok tilbake i løpet av kvelden.