"En ting er sikkert:" sa Erik da han fredag kveld inviterte til avskjedsfest. "Møtet med dette landet og folkene her gjør noe med oss. Vi er annerledes når vi reiser hjem enn da vi kom."
I løpet av noen uker reiser alle de norske. Erik og Sandra reiser til Norge på ferie, men kommer tilbake til høsten. Det gjør ingen av de andre. Olaug og Rune reiser først til Norge på ferie, og deretter videre til Mali som misjonærer. Ragnhild og Harald har vært lærere på den norske skolen det siste året. Trond og Jofrid reiser også hjem etter endt tjeneste. Trond har vært rektor på den norske skolen. Trude og Tom Sverre har vært her i 4 år, men nå reiser de hjem til preste- og kateketjobb. Ved skoleårets slutt blir den norske skolen i Ngaoundéré lagt ned. Den har vært i drift siden 1958. NMS er ved et veiskille i Kamerun.Det har ikke vært tid de siste dagene til å forsøke på en oppsummering av det vi har opplevd her i Kamerun. Dagene har vært fylt av invitasjoner, opplevelser og avskjed med folk. Dette kommer vi til å trenge tid på å fordøye. Familien Hjorteland har et innlegg på sin blogg som heter “ Den blå kamerunlista". Der skriver de om 10 gleder og 10 frustrasjoner med å bo i Kamerun. De skriver morsomt, og vi kjenner oss igjen i mange av punktene. Les så forstår dere mer av hvordan livet er her.
Her er noen stikkord og noen bilder fra de siste dagenes avskjeder:
- Onsdag ettermiddag var vi hjemme hos Emilienne og hennes familie på middag. Kylling i pistasje-saus, ris og couscous og grønnsaker.
- Torsdag ble gulvet i alterpartiet i Burkina-kirka støpt.
- Fredag kveld var det representantens avskjed med de norske i hytta til Sandra. Deilig grillet fisk og plantain. Diplom og morsomme utmerkelser til alle misjonærene. Og representant Eriks takketale.
- Lørdag kveld var vi hjemme hos Elisabeth og Hippolyth (Emiliennes datter og svigersønn). Deilig grillet fisk, kylling, ris og pommes frites. Og en spennende samtale omkring deres bryllupsvideo som vi fikk se sammen med dem.
- Søndag var det avskjedsgudstjeneste i Burkina med begge menighetene. Alter-partiet var støpt og tatt i bruk. Noen hadde lånt ut sitt persiske teppe til å legge under alteret. Denne søndagen var mødrenes søndag i alle menighetene. Det betyr at det er kvinnene som utfører alle oppgavene i gudstjenesten. Det ble også en gripende avskjed for oss. Vi ble kalt fram og kledd opp i kamerunske klær og takket. Vi er blitt en del av denne menigheten og blitt glade i dem. De sa de skulle be Gud om at han måtte gi oss en anledning til å komme tilbake. Vi sang og danset sammen med dem. Etter gudstjenesten var vi invitert til middag hjemme hos lederen i menighetsrådet. Riktig hyggelig var det!
- Søndag ettermiddag var vi på besøk hjemme hos Sanda, min gode venn fra barndommen. Vi fikk hilse på barn og barnebarn og svigermor. Vi fikk servert peanøtt-suppe og Folleresaft. Og etterpå tok vi bilder sammen med hele familien.
- Søndag kveld var vi hjemme hos Satou Marthe og spiste middag. Hun har vært en av lederne i kvinnebevegelsen i kirken gjennom flere tiår. Det var hyggelig å bli invitert hjem til henne, og få høre litt om hennes liv og engasjement.
- I dag tidlig var jeg på Kirkekontoret og tok avskjed med kirkeledelsen.
- Vi spiste lunsj på den norske skolen sammen med elever og lærere. Sølvi har vært vikar der noen dager, og vi samarbeidet med skolen om noen arrangement. Det er rart å tenke på at skolen snart er historie og at den ikke starter opp igjen til høsten. Og så har vi spist middag hos familien Tomren.
Men aller tyngst er det å ta avskjed med Emilienne. Hun har vært som et familiemedlem hos oss, og vi har hatt en plass i hennes familie. Vi hadde en halvtimes gråtepause sammen midt på dagen. Det er rørende å høre henne si hvor glad hun er i oss, og hva vi har betydd for henne og familien. Vi fikk tid både til å gråte og snakke fortrolig sammen og be sammen. Hun har vært en Guds gave til oss disse månedene. Hun har laget deilig mat til oss. Hun har vært en god samtalepartner og læremester når det gjelder å forstå kamerunsk kultur og kirkeliv. Og med sitt store nettverk har hun åpnet mange dører for oss. Hennes venner er også blitt våre venner.
Nå er det to timer til toget går. Erik kom akkurat på døren med billettene til toget. Det ser ut til at alt går som planlagt. Vi gruer for avskjeden på stasjonen med alle som har sagt at de kommer dit for å ta avskjed med oss. Men vi gleder oss til å møte igjen våre kjære i Norge som vi er så glade i. Takk til alle norske og kamerunske venner for alt vi har fått disse månedene vi har vært her.
Bildetekster:
Representantens aften med de norske misjonærene.
Doktor Rune koser seg med grillet fisk og plantin.
Sølvi og jeg ble kledd opp i kamerunske klær under gudstjenesten i Burkina.
Sølvi sammen med Sandas barn bak huset der de bor i Burkina.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar