Det er ingen selvfølge at det er golv i kirkene i Kamerun. Det var et stort løft for den fattige menigheten i Burkina da det ble bygd ny kirke i 2009. De greide å samle inn penger til å få reist murene. Tak og bølgeblikk-plater fikk de økonomisk støtte til fra kirkeledelsen (støttet av NMS og den lutherske kirken i USA). Forutsetningen for å få støtte er at murene er bygd i “semi-dur” (halv-hardt). Det betyr at det må være brukt sement i fugemassen mellom mursteinene som er av rød jord. Når murene da blir pusset utvendig og innvendig med sement, har de en viss holdbarhet. Det stilles som krav for å gi støtte til tak. Det var dårlig med penger til innredning og utsmykking. Et enkelt trekors på alterveggen. En gammel prekestol og lesepult. Et falleferdig alterbord. Og noen enkle benker uten ryggstøtte. Når det er gudstjeneste tar folk med seg benker hjemmefra for å ha noe å sitte på. Golvet i kirken er bare jordgolv. Når vinden blåser gjennom de åpne vinduene, og når det danses i kirken, virvles det opp mye støv.
Vi har hørt at menigheten har drømt og snakket om sementgolv. Men det er en stor investering. Skulle vi hjelpe denne menigheten med noe, kunne vi kanskje hjelpe dem med golv. Tenkte vi. Vi sendte en mail hjem til Rønvik menighetsråd og utfordret dem til å være med. Etter bare noen dager kom det tilsagn om 3500 kroner. Vi to bestemte oss for å garantere for resten, og for å starte prosessen. Først informerte vi prosten og presten i menigheten. Forrige lørdag ettermiddag hadde vi møte med menighetsrådene og de eldste i menigheten. Søndag ble det behørig omtalt i kunngjøringene i gudstjenesten. Alle var glade og takknemlige. Under korsangen etter kunngjøringene ble jeg hentet fram av de eldste i menigheten for å være med å danse. Prosten Doudou Luc fortalte at en kjenning hadde ropt etter han på gata og spurt hvorfor han var så glad. Det så ut som om han hadde fått vinger og at han svevde. Han fortalte gledesstrålende om gaven fra Norge og at kirken i Burkina skulle få golv.
Søndag ettermiddag kom en delegasjon hjem til oss med et kostnadsoverslag. 1,2 millioner cfa for pukk og sand og sement og materialer (ca. 15.000 kroner). Den største utgiftsposten er 4 tonn sement. Avtalen er at vi, sammen med Rønvik menighet, betaler 12.000 kroner. 3000 skal menigheten selv bidra med. Alt arbeidet gjøres på dugnad ledet av murere i menigheten.
Allerede mandag morgen ble det levert to store lass med pukk og ett lass sand ved kirken. Sammen med byggelederen brukte jeg to dager på å prøve å få tak i Kamerun-produsert sement. På grunn av store vei-prosjekter i området er det knapphet på denne sementen som er noe rimeligere enn importert sement. Etter flere bomturer ga vi opp, og kjøpte i stedet portugisisk sement. Det var en opplevelse å se to unge gutter løpe barbent med 50-kilos sementsekker på hodet fra lageret og dumpe dem på lastebilen. Onsdag ettermiddag var alt utstyret kjøpt og betalt og levert i kirken.
I dag tidlig startet arbeidet. Jeg dro opp til kirken for å se og for å oppmuntre dem i arbeidet, og kom tids nok til å få være med å blande den første sementen. Det var god stemning i dugnadsgjengen og ingen ting å utsette på murer-kompetansen. Dette er de gode til! Jeg hørte at det i kunngjøringene sist søndag ble gitt beskjed om at mennene måtte stille til dugnadsinnsats, og at kvinnene måtte sørge for mat til arbeiderne.
De vil gjerne vise oss at arbeidet er godt i gang før vi reiser hjem. Det har vært travelt med andre ting i ettermiddag, men jeg regner med at de har støpt ferdig alterområdet. Så får betongen tørke noen dager, men jeg regner med at vi kan feire gudstjeneste på den på søndag. Mandag og utover i neste uke regner jeg med at de støper golvet i den store kirkesalen. Vi gleder oss til å feire gudstjeneste med menigheten i Burkina på søndag – på nytt golv. I alle fall i koret.
Kirken i Burkina.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar