Åpent hus.

Vi er privilegerte som får oppleve en bit av Afrika sammen- uten å være ute i jobb samtidig. Vi har rikelig tid her hjemme, særlig Sølvi. Det er ikke ensomt og heller aldri kjedelig å være ved husene her.

I dag startet dagen med at Pauline som vasker kom mens vi ennå satt ved frokostbordet. Vi spiste Hirsegrøt igjen etter noen dager uten hirse. Det er så godt!!  Ikke like lett tilgjengelig hjemme. Så kom store og lille Emilienne. Svein og E dro på markedet for å kjøpe kjøtt til høytiden og for neste uke på Meng.

Da de var borte skulle jeg passe lille E. Hun gråt ganske mye fordi bestemoren dro uten henne. Pauline måtte forklare henne at hun kom snart tilbake. Jeg fant fram Pc- en og viste henne bildene av henne selv og bestemoren. Da smilte hun nesten. Så kom de tilbake, og alt var såre vel.

Grønnsak- og fruktselgere kom på døren med varene sine. Og så kom Haldor- mannen til Haram. Han beveger seg veldig langsomt på grunn av smerter i kneet, og bruker krykke. Han kom for å spørre om vi ville kjøpe et antilopelår. Kan skjønne det!! Så vandret han av sted og kom tilbake med et vakkert stykke antilopekjøtt. Det blir noe for Emilienne å lage til!! Hun vil lage det med Afrikansk saus. Spent på hva det er.

Så kom en hel familie- Audhild som har bodd her som barn og også som “ettåring” for misjonen. Hun er på ferie med kjæresten for å vise han hennes barndoms paradis. Emilienne var som en mor for henne da hun bodde her som barn. Gjensynsgleden var stor. De kom innom sammen med hennes bror Dagfinn og hans kone. De er her på et lengre opphold. Dagfinn er gift med Pauline som er kameruner fra Ngaoundéré. De har to skjønne barn, Anna på 4 og en lillebror på 6 måneder. Vi var 11 i stua her hos oss. Vi satt lenge og pratet sammen. Emilienne stekte smultboller(makkala), og ba dem komme tilbake senere for å smake på bollene. I mellomtiden tok hun vare på kjøttet med ei kraftig kjøttøks, lagde salat og hønsemiddag som vi påbegynte i går, passet barnebarnet og vasket opp noen av sine klær. Til middag kl. 13 var vi 5 til bords. Så kom gjestene tilbake, og vi koste oss med deilige smultboller laget av glutenfrie ingredienser og bare sukret med banan. Hyggelig å dele historier og snakke om livet her i Kamerun rundt sofabordet.

Kl. 16 var det skjærtorsdags-gudstjeneste i Bourkina. Der møtte vi igjen Pauline og flere kjente. Kirken var nesten full, og det var mange ungdommer med. De sang og satte sitt preg på gudstjenesten. Svein var predikant på gudstjenesten- og selv om han selv sier han var både spent og nervøs- så hørtes det kjempefint ut. Han har et annet kroppsspråk her i Kamerun. Det er sikkert annerledes både å snakke fransk og å snakke til en så stor forsamling uten mikrofon. Dessuten er jo konteksten forskjellig fra hjemme. Det er sannelig også en kontrast til Katedralen som Svein skrev om på bloggen i går. Bourkina har sandgulv, ikke glass i vinduene, og nesten ingen utsmykning. Men det er mange mennesker her. Alle voksne gikk til nattverd i kveld. Det var også 25 barn på gudstjenesten, men de fikk ikke gå til nattverd. Sånn er det her. Ut gjennom den åpne kirkedøren så jeg barn som lekte, travle folk som la bølgeblikktak på nybygde hus og som skulle ha det ferdig før regnet kommer for fullt.

Vi fikk videofilmet det meste av gudstjenesten. En ung gutt gjorde det for oss. Han jobber på internettkafeen like i nærheten. Historien til den unge gutten er fascinerende. Han vokste opp i en tilsynelatende muslimsk familie. Men så hørte han moren synge kristne sanger. Han spurte hvordan hun hadde lært disse sangene. Ingen i familien gikk jo i kirken. Da fortalte moren at de hadde vært kristne før. Men så ønsket faren å ta en tredje kone. Da bestemte han at familien skulle være muslimer, fordi det da er ok med flere koner. Gutten i huset ville senere være en kristen. Han kjente seg tiltrukket av morens sang og likte å gå i kirken og delta og høre på sangen. Da jaget faren han hjemmefra. Men som 19-åring sover han i all hemmelighet likevel hjemme. Han er på jobb og ute av huset hele dagen, men sent om kvelden låser moren han inn bakdøren slik at han kan sove hjemme likevel. Det er mange slike historier!

Og så vet vi mer om den svært syke jenta som Svein og Delphin og Sandra kjørte på sykehus mandag kveld. Hun har brukket ryggen. Ryggraden er som en L. Hun vil ikke fortelle noe om hva som har hendt henne, eller hva som er gjort mot henne. Og legene vet ikke helt hva de skal gjøre. De må få sårene bak til å gro uten at det kommer infeksjoner. I mellomtiden får hun mat og vaskesaker hos Delphin. Og sosialkassen som misjonen har opprettet kommer henne til hjelp.  

I Bodø er det familiesamling uten oss. Liv, Bea og Helge kom fra Oslo i dag og blir en uke. Helge har bursdag i morgen 22.april. Da kommer eldste generasjon og Tone og Einar også. Gro og Arnfinn og jentene har også flyttet inn i huset vårt sammen med feriegjestene. De koser seg sammen og venter på fødselen som må komme en av de nærmeste dagene. Damene her i Kamerun sier at gutter som blir født i påsken ofte får navnet Pascal eller Christian. Mormor og morfar her i Kamerun gleder seg over at de er sammen, og lengter etter å høre at barnebarn nr. 6 er født!! 

I morgen er det langfredag og den lokale presten ba hele menigheten komme i svarte klær i anledning dagen. Det blir unektelig spesielt.