Katedralen.

I 2008 fikk den lutherske kirken i Kamerun (EELC) sin katedral. Det er naturlig at den ligger i Ngaoundéré i og med at kirkens hovedadministrasjon og den nasjonale biskopen har kontor her. Kirken er tegnet av Ove Morten Berge, som nå er kirkearkitekt i Kirkerådet. Byggingen ble ledet av hans far, Reinert Berge, som var bygningsmann og misjonær i Kamerun i min barndom.

Kirken har den samme grunnformen som jordhyttene her i Kamerun har: Sirkelen. Veggene er murt med rød stein som er hogd i en liten landsby like ved Ngaoundéré. Den har den samme røde fargen som jorden har her. Når man ser kirken fra den siden der hovedinngangen ligger, gir taket assosiasjoner til en fugl eller en sommerfugl. Det er delt i to deler som skrår ned mot en renne som leder vannet bort i regntiden.

På motsatt side ser vi at kirken er en halvsirkel, og at det i koret er bygd en frittstående altervegg som buer innover. På hver side av alteret er det vertikale vinduer fra golv til tak der lyset kommer inn. Det er også vinduer under takutspringet rundt hele kirken. Jeg har merket meg at det i Norge den siste tiden er bygd kirker med halvsirkelen som grunnform. Det er kanskje et forsøk på å lage et kompromiss mellom den tradisjonelle langkirken og sentralkirken. Jeg er usikker på om denne grunnformen er teologisk bærekraftig.

Kirken er plassert like ved den gamle stasjonskirken. Den forteller kirkens historie tilbake til de første norske misjonærene. Den nye kirken er dagens og morgendagens hovedkirke i den landsdekkende lutherske kirken i Kamerun. Den rommer 1500 mennesker. Med det store korset foran alterveggen er kirken også et landemerke i denne delen av byen.

Gjennom inngangsdøren kommer man rett inn i kirkerommet. Golvet er belagt med marmorfliser og skrår nedover mot alteret. Taket bæres av 12 store tre-dragere, og galleriet av 12 betongsøyler. I gelenderet foran galleriet er det i jern sveist 6 sentrale motiver fra Jesu liv, fra fødselen til oppstanelsen. Jeg likte særlig godt bildet av oppstandelsen.

En stor hvit marmorblokk er alterbord. Foran tre avlange vinduer i alterveggen er det montert 3 glassbilder som til sammen utgjør alterutsmykkingen. I midtfeltet ser vi den oppstandne Kristus med glorien og med hendene utstrakt til velsignelse. Han bærer en hvit og svart drakt. I det venstre feltet ser vi to menn på vei mot et hus. I det høyre feltet ser vi en afrikansk kvinne med et barn på ryggen som arbeider på åkeren, og en afrikansk hytte med et tre ved siden av. Alterbildet er tegnet av William Caiou. Det er vakkert, men jeg strever med å finne en sammenhengende teologisk ide.   

Oppe i alterområdet, like ved siden av lesepulten, står døpefonten. Det er en meget vakker stein med en natulig form av en font. I stedet for å bruke denne vakre steinen som den er, er det lagt et sølvfat oppi steinen som dåpsfat, og et lokk i brent leire oppå! Jeg håper noen kan fjerne både sølvfatet og lokket slik at den vakre steinen blir synlig og kan få fungere som døpefont. Jeg forstår heller ikke hvorfor døpefonten skal ha en tekstil slik vi så på en gudstjeneste på samme måte som lesepult og prekestol.

        

Den lutherske kirken i Kamerun har fått en spennende katedral. Jeg håper den klarer å utvikle et liturgisk liv i dette kirkerommet og et symbolspråk som formidler det som er viktig. Jeg la merke til at det allerede var kommet opp to kors på veggen i alterområdet som var hederstegn for lang og tro tjeneste. De bør plasseres et annet sted. Jeg synes også biskopens stol og et eget avlastningsbord for biskopen får en for dominerende plass i alterområdet. Jeg ser også at denne kirken har noen tekniske utfordringer:Prosjektor for å vise salmetekster på veggen kan være en god løsning, men ikke over alterbildet. Her er også noen utfordringer knyttet til lydanlegg og belysningen i kirkerommet.