Mballang.

Dagen i dag har vært fantastisk! (det er blitt en floskel, men det er ikke lett å finne adjektiver for å beskrive det vi opplever.) Alle de norske har vært på utflukt til innsjøen Mballang, en knapp times kjøring fra Ngoundere.

NMS spanderte hamburgere, brød og drikke, og alle hadde med kake eller frukt. Fem biler la i vei ca. kl 10 i morges. Jeg tenkte i mitt stille sinn at dette kom til å bli en varm dag. Er det mulig å finne skygge der? Og så ble bare dagen perfekt! Bortsett fra at veiene er en katastrofe med vaskebrett, mange hull og dype spor. Men det er spennende med alt vi ser fra bilvinduet - møtende overfylte busser og lastebiler, mopeder og handvogner, landsbyer og mennesker, den rødfargede jorda, geiter og geitekillinger, kyr og høner og fugler og et nydelig landskap. Og enorme mangotrær som bugner av mango som snart er modne.

Vel fremme ved innsjøen var det bare overveldende vakkert. Synet av vann og en så stor innsjø var så fint i dette tørre landskapet. Stedet har i mange år vært et populært turmål for norske og amerikanske misjonærer. Svein var her mange ganger som barn. Det står et murhus der, en feriehytte, med litt utstyr. Den gir mulighet også til overnatting for dem som vil. Dessuten er det en boukarou – et stråtak bygd over et murgulv. Nydelig og svalt å sitte under. 39 store og små fikk plass under stråtaket. Og en liten bris gjorde det ekstra godt.

Først hadde Sølvi en liten andakt der hun fortalte fortellingen om gutten som delte matpakken sin med Jesus og de 5000 som fikk spise seg mette. Etterpå var det frukt til alle. Og så leker og konkurranser. OG SÅ KOM REGNET! Først frisk bris, så lyn og torden - og så kom det forfriskende og livgivende regnet. Barna gjorde det eneste rette. De vrengte av seg det meste av klærne, frydet seg og danset ute i regnet. Da regnet etter en stund ga seg, var luften renset og klar. En kjølig og behagelig temperatur gjorde dagen ekstra godt egnet for en lang og god tur rundt vannet. Jofrid og Trond hadde laget sporlek med poster underveis.  Vi gikk i rolig tempo i et par timer med behagelige skyer som vern mot solen. Og for en tur!!!

Fuglene våknet til liv etter regnet. Det var vakker fuglesang, og vi så åkerhøner, svaler, hvite ku-hegrer som fulgte kuflokken, duer, og mange små og store fugler som vi ikke vet navna på. Svein kjente jakt-instinktet fra for lenge siden våkne. Han tok 144 bilder i dag!!

Underveis på turen så vi et utrolig mangfold av trær og busker med frukter, frø og blomster. De første guoyavaene var også modne. Og siden vi kunne plukke dem rett fra trærne, var det bare å skylle bort støvet og spise dem med skall og fruktkjøtt. De er gule utenpå, og små med oransje fruktkjøtt. Deilig å spise, og med god smak.

Men først og fremst var det vakre savannelandskapet som bergtok oss. Jeg følte det som å være midt i Karen Blixens film“ Mitt Afrika”. Myke, bølgende åsrygger, et åpent terreng med gode stier der mennesker og dyr har vandret i generasjoner. Gresset var brent, så det var også med på å gjøre det lett og godt å gå. Vi kom litt opp i høyden og kunne se vidt utover. Vi så åkrer og små landsbyer og kuflokker. Jeg hadde ikke forestilt meg at jeg skulle få oppleve fottur over et så stort område. Og i en sånn deilig temperatur! Jeg er overrasket over å se så mange runde jordhytter med stråtak i landsbyene. Når du kommer ut av byen, er det fortsatt den vanligste byggestilen i landsbyene. Slik det har vært i generasjoner bakover i tiden.