Nesten fem timer varte gudstjenesten. Fra klokken åtte til kvart på ett! Vi har sunget og danset. Vi har jublet og bedt. Vi har feiret barnedåp og voksendåp og konfirmasjon. Vi har vært med på innsettelse av diakon og eldste i menigheten. Vi har bedt for en syk. Vi har lest påskeevangeliet og hørt preken. Alt i en og samme gudstjeneste. Inne i kirken var det 782 til stede. Alt som var av benker og stoler var opptatt, og noen stod langs veggene. Utenfor dørene og gjennom vinduene var det også tett av folk som fulgte med på gudstjenesten.
“Påskemorgen slukker sorgen”, synger vi hjemme. Vi hadde en opplevelse av at det var det vi var med på. Gleden over oppstandelsen og over at dødens makt er brutt, var merkbar. Tidlig i gudstjenesten ble alle oppfordret til å ta sidemannen i hånden og si: “Død, hvor er din styrke nå?”
Etter 3 timer ba presten oss om å reise oss: “Nå har vi sittet lenge. Nå trenger alle å strekke seg”. Vi tøyde og strakte oss, og så fortsatte gudstjenesten - i nesten to timer til. Jeg fikk gleden av å døpe 8 barn. Noen var små og ble båret på armen. Andre var litt større og gikk selv. Et barn lå og sugde av mors bryst mens det ble døpt. Døpefonten var et enkelt vaskevannsfat i sink som en av diakonene holdt under selve dåpshandlingen. Men dåpens under og dåpens gave er ikke noe mindre i Kamerun enn i Norge. Her sier presten, etter å ha øst vann tre ganger over barnets hode: “Du er tatt opp i Guds hellige kirke, og du er Guds barn. Ta imot Den Hellige Ånd. I Ham eier du løftet om å arve Guds rike når vår Herre Jesus kommer igjen.”
To ungdommer ble også døpt – etter voksendåp-ritualet. Og en proselytt ble opptatt i den lutherske kirken. Jeg fikk være med å legge hendene på dem og be for dem sammen med den kamerunske presten. Og når vi kom til innsettelse av diakon og av 4 nye eldste i menigheten, ble jeg utfordret til å forrette disse liturgiene. Utfordringen fikk jeg der og da i gudstjenesten, uten å få sjanse til å se igjennom liturgien på forhånd, og uten noen gang å ha vært med på det. Men det gikk bra det også. Konfirmasjonen av 11 ungdommer tok presten selv seg av. Heldigvis. Både de ny-døpte og ny-konfirmerte ble møtte med klapping og jubelrop, og trommevirvler, og de ble omfavnet og gratulert. Sterke uttrykk for at de ble ønsket varmt velkommen av menigheten.
Vanligvis er det to gudstjeneste-menigheter i Bourkina. Den første har gudstjeneste klokken åtte. Den andre klokken ti. Nå i påsken feirer de to menighetene gudstjeneste sammen. Til sammen er det 14 kor i de to menighetene. Alle 14 var i sving på gudstjenesten i dag. Etter at både dåp og konfirmasjon var gjennomført, sang flere av korene en påskesang. Jeg fikk ikke med meg all teksten som forsangeren sang, men omkvedet som korene og menigheten var med på var en takk for at Jesus hadde overvunnet døden. Med trommer, gitar og bass, klapping og rytmeinstrumenter i menigheten tok det helt av. Ikke bare korene, men store deler av menigheten reiste seg også og danset med. Og vi prestene og de eldste som satt oppe i koret danset ned i folkemengden. Det var flott å kjenne musikken og rytmen og påskegleden i kroppen. Stor begeistring over at også den hvite presten lot seg rive med i dansen. Mange kom fram og trykket pengestykker i pannen på meg. Det er et uttrykk for at de liker sangen og dansen.
Under tekstlesningen la jeg merke til at det skjedde noe et stykke nede i forsamlingen. En ung jente hadde falt om, og mange ble engstelige. Den kamerunske presten hadde også fått med seg det som skjedde. Straks tekstlesningen var ferdig, ba han meg bli med ned i forsamlingen og be for en som var blitt syk. Han trodde det var et epileptisk anfall. Ei ung jente satt på golvet med støv i ansiktet og i håret. Jeg måtte be for henne først, og så ba han for henne og lyste velsignelsen over henne. Det skjedde helt rolig og uten noen form for dramatikk. Og så gikk vi fram og fortsatte gudstjenesten.
De unge i menigheten hadde pyntet kirken til påskegudstjenesten. Jordgolvet var feid. Rundt taket i hele kirkerommet var det hengt opp nye papirgirlandere. Buketter og girlandere med plast/silkeblomster var det også pyntet med i alterområdet. Friske blomster holder ikke lenge i over 30 grader.På den ene veggen foran i kirken var det limt opp papir-bokstaver med en hilsen til menigheten: “Bonne fête de résurrection”. God oppstandelsesfest!
Hjemme i stua hadde vi pyntet også. Gule frukter på fat, et batikkstoff i gul-orange og lys lilla, et afrikansk krusifiks kjøpt her, en fransk barnebibel slått opp på riktig side, påskegodt i en eggformet kurv med lokk, og en tornekrans ved inngangsdøra. Riktig fint blei det. Svein har spist hvete-horn med sesamfrø til påskefrokosten akkurat som hjemme.
Langfredag kveld fikk vi med oss en flott påskekonsert i sykehuskirken med ungdomskoret Voix de l’esperence, håpet stemme. Fantastisk musikk og dans som formidlet det helt sentrale i påskebudskapet. Fullt av ungdom både inne i kirka og utenfor – og full trøkk til sent på kvelden. Lørdag kveld spiste vi deilig påskemiddag hos Erik og Sandra, og i ettermiddag var alle norske invitert på påskegodt og kaffe i hytta i hagen deres. Vi synes vi har hatt ei innholdsrik påske.
Voksendøpte og nykonfirmerte sammen med prestene og de eldste i menigheten etter påskegudstjenesten.
Plastblomster og broderte duker og papir-girlandere... Tanken og viljen er god, men kanskje ikke helt etter vår smak og liturgiske tradisjon.
Bebbe Gisele, datter til min gode venn Sanda
Vakre korsangere
Påskepynt i stua her vi bor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar