På misjonærmøte.

Hvert år på denne tiden samles alle misjonærene til misjonærmøte. Misjonærkonferanse het det før. Fredag kveld var vi alle ute på restaurant. Og lørdag var store og små på tur til Mballang. Veldig sosialt og hyggelig. I dag skulle vi ha studiedag om afrikansk spiritualitet. Et spennende tema, og veldig relevant for studieprosjektet vårt. En kamerunsk teolog, dr. Joseph Ngah, som også er leder for undervisningsavdelingen i kirken skulle holde foredraget. Dessverre ble han syk. Men han har skrevet en spennende bok på fransk om temaet: “Møtet mellom afrikansk religion og afrikansk kristendom”. Jeg er nesten ferdig med å lese den, og hadde gledet meg til å høre Ngah. Jeg håper det kan bli en anledning senere både til å høre han, og til å diskutere og stille spørsmål. I stedet så vi en fransk film om trolldom og besettelse i Afrika. Filmen var tatt opp i Kongo og Benin. Det var en rystende beretning om hvordan barn i nye karismatiske menigheter blir offer for gamle forestillinger om besettelse. Barn blir gjort ansvarlige for sykdom, ulykker og dødsfall som skjer. Noen blir torturert og drept i fryktelige ritualer. Kirken i Afrika må møte ikke bare gamle forestillinger fra tradisjonell religion, men også å ta et oppgjør med usunn karismatisk teologi og praksis. Etterpå var det en spennende samtale der flere av misjonærene delte egne opplevelser og erfaringer.

Det var også spennende å lytte til Erik Bischlers redegjørelse om situasjonen i kirken og om NMS arbeid og fremtid i Kamerun. Vi hører og ser mye fint i kirken her, mye som gir grunn til glede og takknemlighet. Det er nesten ikke mulig å forstå hvordan kirken har vokst siden jeg var her som barn. Fra å være noen få menigheter her i distriktet, til nå å ha blitt en nasjonal kirke. Det etableres nye menigheter og bygges kirker over hele landet. Mange prester og katekister og frivillige gjør en flott jobb. Det er en glede og glød i menighetene, og en vilje til å dele troen med andre. Dette skjer selv om de har mange ytre odds imot seg - fattigdom, mangel på teknisk utstyr og kvalifisert personell. Det er stor grunn til takknemlighet.

Men akkurat nå strever kirken med vanskelige interne konflikter. Det er ikke så lett for oss som kommer utenfra å forstå hva det egentlig handler om. Offisielt er det en strid om en preposisjon i navnet på kirken. Før het det: Den evangelisk kamerunske lutherske kirke (Eglise évangelique lutheriénne du Cameroun). Nå heter det: Den evangelisk lutherske kirke i Kamerun (Eglise évangelique lutheriénne au Cameroun). Noen er uenige i denne navneendringen. Men under navnestriden ligger andre konflikter: Uenighet om kirkeordning. Noen er uenige i at kirken for bare noen år siden fikk episkopal kirkeordning med nasjonal biskop og regionale biskoper. Det er også motsetninger mellom kandidater til viktige verv i kirken. Det også strid om makt og innflytelse og penger mellom ulike stammer i kirken, teologisk uenighet og uenighet om lederstil.  Slike spenninger har vi også i vår norske kirke. Men det er krevende for en ung kirke å håndtere. NMS er nøye med å ikke blande seg inn og overta det ansvaret som ligger til kirkelige organ her. Et viktig prosjekt som NMS er involvert i er det såkalte kapasitetsbyggings-prosjektet. Det satses både penger og menneskelige ressurser på å utvikle gode prosesser for ledelse og styring i kirken. Viktige stikkord er: involvering, deltakelse, roller og ansvar mellom ulike nivåer i kirken og tillitsskapende arbeid på alle nivåer. Kirken og de som har ansvar trenger vår forbønn og støtte. Det blir spennende uker fram til Kirkemøtet i Betare Oya 4.-8. mai. Jeg har fått invitasjon til å delta, og gleder meg til det. Jeg er mektig imponert over den rollen som NMS spiller i kirken her!

Et annet spennende tema er framtiden for NMS i Kamerun. Dette blir tema på Generalforsamlingen i sommer. Det ligger an til at antall misjonærer i de gamle misjonslandene i Afrika – Madagaskar, Kamerun og Etiopia – skal reduseres noe til fordel for økt satsing i nye land: Mali, Kina og Midt-Østen. Her i Kamerun kan det i tiden framover være aktuelt å satse på å rekruttere misjonærer til kortere oppdrag blant tidligere misjonærer.

BLIX-KVELD

Så feiret vi Elias Blix i kveld. Det er 175 år siden han blei født. Og vi hadde lyst til å ha en Blix-kveld i denne lille norske “kolonien” i Kamerun. Svein hadde foredraget han holdt i Rønvik kirke 24.februar på sin maskin og skolen her har prosjektor. Det blei en fin time i biblioteket på den norske skolen. Vi sang salmer av Blix, og Svein fortalte. Også flere av barna var med. Det var fint å synge No livnar det i lundar og tenke på at våren endelig ser ut til å komme i Norge. Vinteren har vært lang både nord og sør i landet. Her i Kamerun er det den tørre jorda som venter på regn slik at det kan såes, spire og gro. Det er nesten som å vente på våren det også. Vi sang også folketonen på “Kom sjå eit barn på kyrkjeveg “, og Kine Hellebust sin melodi på “ No soli bakom blåe fjell” . Gud signe vårt dyre fedreland og  Syng i stille morgonstunder var også med i kveld.

I morgen tidlig drar vi sammen med en av familiene her på safari til Nasjonalparken Boba Njida- minst 5 timers kjøring herfra. Vi har sjåfør Issa med, han er kjentmann og en trygg sjåfør. Vi har ikke internettforbindelse og heller ikke mobildekning før fredag ettermiddag.