Vi har vært på safari. I nasjonalparken BoubaNdjida, ca. 6 timers biltur nordøst for Ngaoundere. Nasjonalparken ligger ved Mayo Lidi, grenseelven mot Tchad. Det er en stor og vakker nasjonalpark på ca. 220 000 mål. Her finnes mange av Kameruns ville dyr i sine naturlige omgivelser.
Den første overraskelsen for oss var at det var så varmt der. Vi kom fram til leiren der vi skulle bo i to-tiden, når dagen er på det aller varmeste. Det var stekende varmt, ikke bare i solen, men også i skyggen og inne i hyttene der vi skulle bo. Leiren ligger vakkert til ved bredden av elven. Nå mot slutten av tørketiden er elven nesten tørket ut. Det første vi så på sandbankene på den andre siden av elven var tre store krokodiller som lå og solte seg. Den en var en skikkelig storing. Den lå med åpent gap som om den også strevde med varmen.
Leiren er et vakkert sted, men runde hytter i afrikansk stil rundt en større hytte med bar og restaurant. En franskmann som heter Paul er oppsynsmann for parken. Han er gift med en kamerunsk kvinne som er ansvarlig for restaurant og overnatting. Etter en deilig fransk lunsj og en hvil i varmen, var vi klar for første rundtur i parken. Man kjører rundt på enkle stier eller skogsveier. Meget krevende til tider, selv for en Land Cruiser med firehjulsdrift og krabbegir. Det er 720 km stier i parken, men verken mobil- eller internettdekning. Skulle man bli sittende fast eller få trøbbel med bilen, er det ikke så mange andre å stole på. En annen norsk familie, Olaug og Rune og deres tre barn, en amerikansk misjonær og fransklæreren deres var også i parken samtidig med oss. De hadde punktert på vei oppover, og det viste seg at slangen i dekket var helt ødelagt. Det var ikke tilrådelig å kjøre ut i parken uten reservehjul. Etter hvert viste det seg at leiren hadde en slange med riktig dimensjoner som de fikk kjøpe.
Vi har sett utrolig mange vakre og forskjellige dyr. Det er mange forskjellige antiloper. De aller fleste av den utrydningstruede Elan-antilopen, verden største antilope, finnes her i parken. Vi var heldige og fikk sett flokker av den flere ganger. En gang var vi også ganske nært. Vi har sett antiloper av alle størrelser og slag. Mange av dem er utrolig vakre og elegante. Og så har vi sett elefanter. Store flokker med både store og små dyr. Vi ble advart mot å prøve å komme veldig nært elefantene. Nå når de har unger, kan de være farlige. Vi fikk høre historien om en amerikansk kvinne som gikk ut av bilen for å få bedre bilder, og som ble forfulgt og trampet i hjel av en stor elefant. De er ikke å spøke med. De største elefantene veier opp mot 5 tonn! Vi har også sett villsvin, noen store eksemplarer og en familie med to små og to store. Og vi har sett sjiraffer. Morsomme og elegante dyr, men ikke så lett å komme på godt foto-hold.
En vakker sadelstork sto også like ved veien. Fuglene er et kapittel for seg. Når man ser etter elefanter- er det ikke like lett å få øye på fuglene. Men vi så noen med den utrolig sterke blåfargen, en flokk flyvende gribber, og noen flere. Særlig om morgenen hørte vi fuglene synge. Og om natten var det en ugle som laget lyd. I det hele tatt var det jo ganske stille i nasjonalparken- ingen mopeder og ingen barmusikk.
Paul, oppsynsmannen i parken, fortalte om hvordan krypskyting er et alvorlig problem. I fjor kom det bander fra Tchad og Den sentralafrikanske repubikk og krysset grenseelven Lidi. De drepte over 100 voksne elefanter og tok med seg støttennene. Krypskyting er storindrustri. Kjøtt av vilt selges til de store byene i nord, Garoua og Ngaoundéré, men også sørover til hovedstaden Yaoundé og havnebyen Douala. Det er kjeder som beskyttes av folk høyt plassert i offentlige stillinger. Det er de små, selve krypskytterne som tas, mens bakmennene alltid håver inn de store pengene. Og de blir aldri tatt. Paul fortalte at han hadde arbeidet lenge med å bygge opp et korps med voktere i parken. Men i fjor ble to av dem drept av krypskyttere, og mange av de beste folkene hans ble redde og forlot jobben.
Torsdag morgen stod vi tidlig opp for å komme oss tidlig av sted. Det er i morgentimene og i tiden før det blir mørkt at det er flest dyr å se. Mange av antilopene får barn nå i tørketide. Den første tiden får de melk hos mødrene sine, og når regnet kommer et stykke ut i mars måned er det gress og mat å finne overalt. Parken er åpen for besøk bare i tørketiden. Fra juni til november er det ikke mulig å komme verken inn i parken, eller rundt i parken på de opparbeidede stiene. Da går elvene over sine bredder og veiene blir uframkommelig. Guiden vår hadde valgt en helt håpløs rute for oss. 4 ganger kjørte vår fantastiske sjåfør Issa seg fast i bratte, uttørkede elveleier. Jeg fatter ikke hvordan han greide å komme seg opp! Men etter å ha gravd med macheten, hogd trær og busker og lagt under hjulene, og bygd opp med steiner gikk det til slutt. Vi to i baksetet satt med hjertet i halsen noen ganger. Men litt dramatikk hører vel med når man er på safari? Grunnen til veivalget var uten tvil en gjenglemt machete som vi plukket opp langs veien.
Det er både bøfler og løver og leoparder i parken, men det fikk vi ikke se. Men et amerikansk misjonærpar som ofte er på besøk i parken, hadde vært heldige den samme torsdagen som vi var der. Først hadde de sett en stor bøffel på stien like foran bilen. Og like etterpå hadde de møtt en stor hannløve. De var ikke i tvil om det måtte være skogens konge. Han stod like foran bilen, og brydde seg ikke om at noen satt og stirret på han. Han ruslet helt rolig bort til bilen. Så ruslet han en tur rundt bilen, før han majestetisk gikk tilbake bortover stien og forsvant inn i det tørre gresset. De hadde fått tatt noen helt fantastiske løvebilder.
Da vi kom hjem etter kveldsturen torsdag ble det enda mer dramatikk. Olaug hadde gått på badet i hytta deres for å dusje. Etter en stund hørte vi at hun skrek og ropte om hjelp. Da hun skulle tørke seg, viste det seg at det lå en skorpion i håndkledet. Olaug ble stukket i armen. Jeg husker vi som barn ble skremt med hvor farlig det var å bli stukket av skorpion. “Blir du bitt av en skorpion dør du før du rekker å be ferdig Fadervår”, husker jeg at vi ble fortalt. Heldigvis er det ikke så alvorlig. Og Rune, mannen til Olaug, er lege. Han ga henne smertestillende og noe som skulle forhindre allergiske reaksjoner. Skorpionstikk er smertefullt og ubehagelig, men ikke dødelig hvis almenntilstanden er god. Men det ble ikke mye søvn på Olaug i natt.
Jeg har også hatt god nytte av at Rune er lege. Tirsdag morgen sparket jeg barbent borti et bordben. Etter noen timer begynte det å gjøre vondt, og natt til onsdag sov jeg ikke godt. Vi dro like vel til BoubaNjida. Med Issa som sjåfør kunne jeg ta det med ro i bilen. Og når vi har kjørt rundt i parken har jeg jo også sittet i ro i bilen. Men foten fortsatte å gjøre vondt og hovnet opp. Rune trodde kanskje det var brudd i stortåleddet. Vi ble enige om at vi skulle ta et røntgenbilde på sykehuset i Ngaoundéré når vi kom tilbake. Og nå i kveld er jeg blitt innskrevet som pasient på sykehuset her og fått tatt røntgenbilder. Også en interessant erfaring. Det er kanskje en brist i stortåbeinet, men ikke brudd gjennom leddet. Derfor slipper jeg gips på foten. Litt paracet og ro noen dager, så ordner det seg. Neste uke kommer det 30 norske leger til en konferanse om tropemedisin her på sykehuset. En av dem er en erfaren røntgenlege. Rune skulle drøfte røntgenbildene med ham.
En rast i skyggen. Sølvi og Issa, vår hyggelige og meget gode sjåfør.
Derbys Elan, utrydningstruet. De fleste av arten finnes i BoubaNjida. Verdens største antilope.
Sadel-stork. Den gule sirkelen rundt øyet viser at det er en hun-fugl. Hannen er svart rundt øyet.
Afrikansk villsvin. En stor hann.
Hippotragus, hestantilope.
Bubal-antilope, ligner litt på en enhjørning.
Bavianene er aldri langt unna.
Leiren ligger vakkert til ved den store Lidi-elven som er grenseelv mot Tschad. Nå i tørketiden er den nesten uttørket. Men i slutten av mai, når regnet kommer, blir den en stor flod. Da flommer også de andre uttørkede elvene i parken over sine bredder, og gjør nasjonalparken ufremkommelig for mennesker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar