“Det er liten bevissthet rundt bygging av nye kirker her”, sukket en av studentene på presteskolen. Han er med i et kirkelig utvalg som skal gi veiledning til menigheter som skal bygge ny kirke. Kirken vokser raskt i Kamerun, og det bygges mange kirker. “De fleste går bare i gang med å bygge. De er mest opptatt av å få et hus hvor de kan samles for å feire gudstjeneste. Kirkene her er ganske like, og mange mangler særpreg.”
Tirsdag foreleste jeg om kirkekunst og liturgi på presteskolen. Jeg viste bilder fra Rønvik kirke, og fortalte om hvordan vi har tenkt og arbeidet til interesserte studenter. De hadde mange spørsmål, og diskuterte ivrig. Noen mente at utsmykking og arkitektur var uvesentlig. “Det viktigste er det som skjer i gudstjenesten og prekenen”, sa de. “Vi har ikke tradisjon for å utsmykke hyttene.” Ikke alle var enige i det. “Hos oss er husene utsmykket med vakre stoffer og med stammens symboler. Det må vi ta hensyn til når vi bygger kirker. Vindretningen er viktig, ofte viktigere enn himmelretningen når kirkebygget skal plasseres. Vindretningen handler om forholdet til forfedrene.”
Det er spennende å diskutere med studentene på presteskolen. De kommer fra ulike stammer og fra forskjellige deler av Kamerun. En kveld snakket jeg lenge med rektor Kologna. Han er en spennende person og en dyktig teolog. Han er fra dii-stammen og oppvokst i Mbe, en times biltur nordover mot Garoua. Han har en omfattende teologisk utdannelse fra Europa, særlig fra Strasbourg. Han har doktorgrad, og er med i et internasjonalt forskernettverk som arbeider med oversettelse av Det gamle testamentet. “Jeg er blitt nokså vestlig i min måte å tenke på”, sa han. Men jeg er ikke vant til å tolke kunst og arkitektur. Når jeg kommer inn i europeiske katedraler, sier kunsten og bildene meg lite. Det er et språk jeg ikke kan. Mitt morsmål er et veldig konkret språk. Vi mangler ord for det som er abstrakt. Vi har for eksempel ikke noe eget ord for hovmod. Vi må lage et nytt ord. På dii-språket sier vi “å gjøre sitt hode stort”.
Det er kanskje ikke så rart at mange preste-studenter og menigheter ikke har så stor bevissthet om arkitektur og kirkekunst. Men noe er i ferd med å skje. Det er en gryende bevissthet om at også visuell kommunikasjon er viktig i kirken. Jeg ser at det i nokså mange hus, også blant folk som ikke er spesielt rike, ofte står en tv på store deler av dagen. Og stadig flere får tilgang til pc og internett.
For vel ti år siden tok misjonærene Janne Eide, som var grafisk designer, og Ivar Barane, som var fotograf, initiativ til etablering av en kunstnergruppe som heter VinArt (kunstfloden, etter elven Vina som renner gjennom distriktet her). De har arrangert konferanser og seminarer, og vært med på å sette kirkekunst på dagsorden. I kirken er det nå også et utvalg som skal bistå menighetene i arbeidet med bygging og utsmykking av nye kirkebygg.
Det som overrasker meg er at det synes å være en langt større bevisstheten omkring disse spørsmålene i den katolske kirken her. Og at det ser ut til å være liten dialog med dem om disse spørsmålene. Katolikkene har en vakker kirke i Meiganga. Ingen på presteskolen nevnte den for meg. Men jeg hadde sett den omtalt i en av rapportene fra VinArt. Derfor bestemte jeg meg for å besøke den på vei hjem fra Meiganga. Jeg hadde med to av studentene fra presteskolen i bilen. Ingen av dem hadde vært i den katolske kirken før. I hovedstaden Yaoundé besøkte vi den nye katolske katedralen. Både kirkebygget og utsmykkingen bar tydelig preg av at noen hadde tenkt og arbeidet med forholdet mellom kirken og den afrikanske konteksten. Kirken i Meiganga bar også preg av det. Det sirkelformede kirkerommet og den røde steinen som kirken er bygd av minner om Milleniumskirken i Ngaoundéré. Utsmykkingen har også et tydelig afrikansk uttrykk. Den røde steinen er også brukt i dåpsbassenget og i selve døpefonten. Uteområdet omkring kirken var også spesielt vakkert med en liten hytte som man går igjennom, og en grusgang som fører fram til kirkens hoveddør.
Bilder fra den katolske kirken i Meiganga.
Dåpsbassenget og døpefonten
Legg merke til den sentrale plasseringen av musikerne og instrumenten midt i menigheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar