Brødfjøla.

På kjøkkenet her vi bor står det ei lita brødfjøl. Den står ganske anonymt i enden av kjøkkenbenken. Det gikk ei stund før vi oppdaget hva som egentlig stod på den. Den er velbrukt. Svidd av varme gryter som har stått på den.  Og merket av skarpe brødkniver. Alt tyder på at den har vært i bruk i mange år.

Ingen vet i dag hvem som har laget den. Men den må være laget på sløyden av et barn på den norske skolen. Han eller hun har nok strevd litt med å få den bein. På forsiden er den dekorert med svi-penn. Ei stor sol som smiler. Noen fugler som flyr over himmelen. Et par skyer. Og et hus som solen skinner på. Et hus med spisst tak og et stort vindu.

På brødfjøla er det skrevet med løkkeskrift. Både tegningene og skriften tyder på at det er et barn som har gått noen år på skolen. Men kanskje ikke så mange. Kanskje gikk hun eller han i 3. eller 4. klasse. Da var de store nok til å ha sløyd, og til å skrive med svi-penn. Kanskje er den laget som en julegave til mor og far.

“Her bor mor og far!” Ved siden av er det laget en liten blomst. Solen skinner på huset der mor og far bor. Men barnet opplever ikke dette huset som sitt hus. Eller som søsknenes hus. Kanskje er det laget av et barn som ikke har anledning til å bo hjemme. Mange misjonærbarn har bodd deler av sin skoletid på internatet like ved den norske skolen i Ngaoundere. Det var langt til mor og far. Og det var lenge mellom hver gang de fikk møte dem.

Det var triste dager når foreldrene reiste tilbake til de stedene der de bodde, og barna ble igjen på internatet. Ofte dro de før frokost for å komme fram før dagen ble alt for varm. Det var ikke så lett å få ned frokosten når klumpen i halsen var så stor. Bak den norske skolen, der som det nå er bygd svømmebasseng, var det i min barndom en hekk. Gråtehekken, kalt vi barna den. Når noen sørget over at mor og far var reist tilbake til der de bodde, kunne de gå og være for seg selv i en krok i gråtehekken. Det var en solidaritet mellom oss barn når noen gikk dit for å gråte og for å være alene. Vi beskyttet dem som gikk dit så de fikk være i fred.

“Her bor mor og far”.  Det kan ligge mye lengsel og ensomhet i en gammel brødfjøl. Som nå står anonym og bortglemt i enden av kjøkkenbenken.