søndag 13. mars 2011

Et døgn i hovedstaden Yaoundé

Reiseguiden vår fra 2009 sier at Yaounde har 1,1 millioner innbyggere. Takket være vår gode sjåfør Felix fikk vi sett mye av byen. Byen ligger på 7 høyder og lavlandet mellom dem. Nede i byen har det vært et ganske fuktig og et usunt klima. Nå er kinesiske utbyggere i gang med et stort prosjekt med å samle vannet og lede det i kanal ut av byen. De er også i gang med å bygge ny hovedvei gjennom byen. Vårt inntrykk er at byen er velregulert. Mange nye og imponerende offentlige bygninger. Vi har sett flotte presidentpalass til forrige og nåværende president, men også slum-strøk der folk bor skur. På veiene er det mye trafikk, mange gamle biler, motorsykler og fotgjengere. Men trafikken flyter overraskende bra. Det slo oss på slutten av dagen at vi bare hadde sett to hvite. De er nok der, men de holder kanskje til i de finere bydelene. Men vi har sett mange vakre afrikanske kvinner i nydelige kjoler i mange lekre farger. Skjønnhet er ikke alltid knyttet til penger.
Felix kom og hentet oss etter frokost kl. 08. Det var 3 ting vi hadde bedt om å få se: Muse d'Art Camerounais i det vakre benediktiner-klosteret på Mont Fébé. Kunstmarkedet nedi i byen. Og den ny katolske katedralen Marie, reine des apotres (Maria, apostlenes dronning). På lørdager er det stor utfart til Mont Fébé. Noen deltar i turmarsjer, sykkelløp eller går tur på egen hånd. Navnet på fjellet betyr fjellet med den friske luften. Oppe på toppen ligger et vakkert Benediktinerkloster der det i dag bor ni munker. I klosteret ligger også Muse d’art Camerounais. Museet er ikke så stort, men det har svært vakre kunstgjenstander fra hele Kamerun. Det er tydelig at det er en kjenner som valgt dem ut. Omer Bauer var prior i klosteret fra 1964 til 1988, og fra 1974 konservator på museet. Egentlig var museet stengt. Men vi fikk prate med pateren som hadde ansvar for museet. Da han fikk høre at jeg hadde bodd hos benediktinerne i Solemes i Frankrike, var alle dører og muligheter åpne for oss. Vi fikk også kjøpe museets vakre katalog.
Det var morsomt også å besøke salgsbodene på kunstmarkedet. Mye fint å se. Og mange ivrige selgere som gjerne vil selge oss alt de har til en spesiell pris akkurat for deg. Vi lette etter en afrikansk julekrybbe, men på denne tiden av året er det kun bestillingsvare. Kanskje vi kan ordne det via kontakter senere. 
Det var en stor opplevelse å se den nye katolske katedralen Basilique Marie,  Reine des Apotres (Maria, apostlenes dronning). Vi trodde den var stengt, men vi fant en åpne dør. Inne var det en stor barnefolkk som øvde til gudstjeneste på søndag. Imponerende arkitektur og vakker kunst med et sterkt afrikansk uttrykk. Det er noe av dette jeg håper å finne spor av i Kamerun. Kanskje er det katolikkene som er kommet lengst i å gi kirkene og gudstjenestene et afrikansk uttrykk. Det gjorde i alle fall sterkt inntrykk på oss.Det gjør også inntrykk å høre sjåfør Felix spille sanger i bilen med tekster fra Bibelen og med kristent innhold. De er forskjellige i musikkstil, men alle har et sterkt rytmisk og tydelig afrikansk uttrykk.
Etter lunsj kom regnet. Først forsiktig, så kraftigere etter hvert. De mørke skyene gjorde at det ble mørkt som om kvelden. Det trommet heftig på taket. Og vannet flommer ned. Det renner bekker langs veiene og i smugene mellom husene. Etterhvert vokser de seg store som elver. Folk pakker ned salgsbodene og gatekjøkkene sine, og søker ly der det er å finne. Men etter en halvtime er det over. Folk kommer ut fra gjemmestedene sine og livet går normalt igjen.
På vei til toget hadde Sølvi spurt sjåfør Felix om hjelp til å få kjøpt en afrikansk kjole. Dere skulle  sett scenen som utspant seg: 10 selgere, både kvinner og menn, som bød fram sine kjoler og mente at nettopp deres passet aller best til Sølvi. Kjoler ble prøvd og forkastet. Sølvi endte opp med to kjoler. Likevel var de fleste av selgerne misfornøyd med at de ikke fikk solgt noe. 
Kamerun er kjent for å ha noen av  Afrikas beste bakervarer: Baguetter, kaker og beignets (smultboller). Gode ting er tilgjengelig på hvert gatehjørne. Sølvi er så fornøyd med at det har gått så fint å få glutenfri mat på reisen. Hun hadde bestilt på forhånd hos Brussel airlines og var strålende fornøyd med middagen på flyet. Da vi møtte familien Huseby på hotellet var det to i følget som hadde glutenintoleranse. De hadde spist godt i Ngaoundere. Afrikanerne bruker svært lite hvetemel i sitt kosthold.
.

2 kommentarer:

  1. Koselig å prate med dere idag. VI skal følge med på bloggen. Klem fra oss!

    SvarSlett
  2. Så gøy å prate på skype i går, og å lese om det dere har opplevd så langt. Det gjør det lettere å "holde ut" med at dere skal være borte så lenge, at det går an å ha kontakt på denne måten. Klem fra Gro - som med dette tester ut om profilen funker sånn atjeg kan kommentere på bloggen!

    SvarSlett