Kvinner viser vei.

Kvinnene vi har møtt her i Kamerun imponerer. De er vakre. De er vakkert kledd, har flott holdning, og en varme og utstråling som gjør inntrykk. Også hos de eldre kvinnene møter vi humor og latter, livsglede og optimisme. Mange er med i kirkens kvinnebevegelse “Femmes pour Christ” (kvinner for Kristus). Det er en velorganisert bevegelse der de lokale gruppene har egne styrer. De finnes i alle menighetene og gjør seg sterkt gjeldende i kirken i Kamerun. Bare i den fransktalende menigheten i sykehuskapellet har kvinnegruppen 35 medlemmer. De møtes hver onsdag og hver fredag kveld, og  søndag formiddag er de med å prege gudstjenesten på fransk kl. 10. Fredagene møtes de til sang og bønn. Onsdagene er de ute på besøk - hos syke, i familier som er i sorg eller på besøk hos noen som har fått barn. De har en kasse for hjelpearbeidet. Flere av kvinnene tar til seg foreldreløse barn som trenger en mor. Vi har møtt en kvinne som tar seg av 9 barn- ingen av dem er hennes egne. I går kveld spiste vi sammen med et kamerunsk par som hadde trillinger. Tre gutter. Den første av trillingene ble født hjemme, men så dro de med taxi til sykehuset og der fødte hun de to siste. Alle tre er sunne og friske nå litt over 5 år.

Lørdag fikk vi virkelig en minnerik kveld med disse kvinnene. De har disket opp med frokost og middag fra onsdag til søndag for en delegasjon fra Arendal som er på besøk. De har bakt brød og laget til mat til 18 gjester disse dagene. Men lørdag var enda flere invitert. Da møttes de ute bak huset til familien Bischler og startet forberedelsene til gourmet-kvelden. De kuttet grønnsaker, de delte opp kjøtt og høner, de renset fisk og kokte ute i store kasseroller over åpen ild. Sosialt og praktisk. Jeg så to jenter som bar virkelig store klaser med stekebananer.

Ved 18-tiden møttes vi på plassen foran den norske skolen. Der var det satt fram stoler og bord ute under et stort mangotre. En girlander med lyspærer var hengt opp i treet og lyste opp.  Så entret damene scenen syngende og dansende. Det var et flott program med sang og dans med trøkk i. Sangene handlet om det som er viktig for disse kvinnene og som gir dem livsmot og glede- troen på Jesus.  

De hadde også et morsomt dramastykke som handlet om tilgivelse. En av kvinnene var kledd ut som mann, den andre som hans kone.  Skulle ønske jeg hadde fått med meg alle detaljene i språket- for dette var godt laget. Og de spilte med engasjement og innlevelse som om de var skuespillere.

Det er en artig tradisjon de har her når et kor synger og danser. De som vil kan da danse fram til koret og trykke en mynt i pannen på dirigenten som tegn på at man liker det man hører og vil støtte koret med penger. Og så danser man og synger litt sammen med koret også.

Vår kjære Emiliennes uke har vært slik: Hun prekte og var liturg forrige søndag i Burkina kirke her i nærheten grunnet mangl på prest. Så laget hun middag til oss mandag som vi kunne spise mandag og onsdag. Og tirsdag laget hun middag som vi kunne spise tirsdag og torsdag. Så gikk hun i gang med organisering av matservering fra onsdag til søndag for Arendalsdelegasjonen på 18 personer. Frokost og middag og kvelds hver dag. Og så lørdagens store samling hvor hun etter å ha stelt i stand all maten sammen med de andre kvinnne, stiller som sanger i koret og karismatisk dirigent  på flere av sangene. Hun klarte til og med å få Svein opp for å danse sammen med henne!! Hun er ei engasjert og reflektert kvinne med masse humor som det er utrolig flott å bli kjent med. I morgen har hun fri og skal ligge lenge.