På markedet.

I morges var vi først sammen med Sandra Bischler og handlet litt i butikker . Vi kjøpte litt kaffe, hermetikk og småvarer som vi trengte. Og fikk gode tips om litt av hvert hos henne. Godt!

Men vi trenger mat annet enn de små måltidene vi har fått til selv. Og vi får profesjonell hjelp. Vi har fått kontakt med ei flott kvinne som er pensjonist og en av lederne i kirkens kvinnebevegelse. Hun skal lage middag for oss den tiden vi er her. Hurra! Hun lager maten fra grunnen av med lokale råvarer. Og hun er kjempeflink! Men da ville hun at vi skulle dra på markedet dagen før første middagslaging. Det blei i dag.

For en opplevelse! Vi kjørte sammen til det store markedet- inn i små gater. Så begynte vi å gå mellom boder med mat. Her hadde vi aldri hatt mot til å bevege oss uten henne. Det var fantastisk. Hun satt hjemme hos oss før vi dro og la en plan og skrev huskeliste. Først kjøttmarkedet. Kjøttet ligger nå uten plast for ikke å ta smak av posen, nederst i kjøleskapet. Og så en stor, hel fisk. Capitaine heter sorten.

Og så i rask rekkefølge, 1 kg hirse, 5 kg ris, 1 kg sesamfrø, tørrmelk, løk, hvitløk, selleribunt, purre, rødbeter, tomat, appelsiner, salathode, hodekål, salt, smør, olje, majones, sennep, et helt brett med egg, sukker, poteter, gulrøtter- og ikke å forglemme: MANGO! Solmoden og varm mango uten snev av norsk butikksmak. Svein gråt en skvett da han spiste mango slik den skal være og slik han har snakket om den i 40 år.

Da vi kom hjem med varene, skyllet Emilienne alle frukt og grønnsaker i lett klorvann og så fikk vi alt på plass i spiskammers og kjøleskap.

Vi sov i siestaen etter dette og våknet av folk som banket på og ville selge malerier og smykker. Vi kjøpte to malerier!! Og litt etter kom Esther med sesamkjeks og peanøtter.

Og læreren på skolen kom med nøkkel slik at jeg kan bruke symaskinen der så mye jeg vil. Dagene er stappfull av inntrykk og bilder av mennesker og hus og omgivelser som dessverre ikke går an å lagre på film, langt mindre beskrive med ord.

Emilienne sa forresten noe om varer og tilgjengelighet. Hun sa at store selskaper kjøper opp store partier med varer- og det meste av egenproduksjon i Kamerun eksporteres. Og så blir det mindre varer og dyrere varer for lokalbefolkningen som skal handle på markedet. Når mange er arbeidsledige eller bare har strøjobber blir situasjonen vanskelig for mange. Mange av de varene vi finner i butikkene her, er faktisk vel så dyre som i Norge. De kommer fra Frankrike og Europa. I tillegg til europeisk pris kommer så fraktkostnader.

På markedet finner man nye sko og brukte sko, nye klær og brukte klær og alt mulig av stort og smått. Det var et syn og en opplevelse i omtrent 37 grader celsius. I dag fant jeg en tradisjonell stråhatt på øverste hylle i spiskammerset her vi bor. Den skal jeg sannelig bruke. Stilig.

I kveld rusla vi en tur ved solnedgang. Den som kunne male eller fange inn fargene!! Ngaoundéré-toppen med solnedgangen tett inntil fjellskråningen. Nydelig. Og de svære mangotrærne- fantastisk! Og månen rett opp over hodet vårt.

Vi har gått forbi mange av de husene Svein kjente godt; huset de bodde i, internatet med rommet hans, skolen med fotballsletta der han scoret utallige mål, sykehuset, og en butikk der samme familie fortsatt driver den. Vi har ellers sett geiter, høner, ender, sommerfugler, noen vakre blå fugler, firfisle inne i huset.

Og nå i kveldingen rusla vi forbi et hus med brennende ildsted, ei jente som vaska opp ute, en gutt med ei kjempelang stang, han henta mango fra trærne, og mange, mange flere mennesker.

I morgen kommer Sanda på besøk kl. 15. Han var en god venn og kamerat fra ungdomsskoletiden her. De sparket mye fotball og fanget sommerfugler sammen. Han møtte vi i dag da vi skulle kjøre til markedet. Et hjertelig gjensyn med klem og store smil.

Tekst til bildene nedenfor:

Her ser dere leiligheten der vi bor og bilen vi får benytte.

Solnedgang over Ngaoundere-toppen.

Snart er mangoene modne og mango-tiden her for fullt.