På besøk hos Lamidoen.

Fra min barndom har jeg tydelige minner fra Lamidoen, den lokale fulani-høvdingen her i Ngaoundéré. Hans makt var bygd på at han hadde underlagt seg mange av de andre stammene her i området som slaver. Rundt 1960 hendte det stadig at noen slaver rømte og søkte tilflukt hos Endresen på stasjonen. Jeg husker flere episoder der lamidoens vakter og krigere med våpen i hånd kom for å hente dem. Men Endresen var steil og ga ikke etter. Noen år senere fikk Endresen den kamerunske statens høyeste utmerkelse for sin store innsats for kampen mot slaveriet.

Dagens Lamido er en bereist og mer moderne høvding. Han har vært flere turer til Europa, og han har et godt forhold til de norske misjonærene. Han fikk hjelp med en øyeoperasjon som han trengte, og etter det har forholdet vært åpent og godt. Lamidoens residens ligger like ved den nye flotte moskeen midt i sentrum av byen. Det er et imponerende anlegg. Fulani-kulturen er en sterk og stolt kultur. Noen av husene er bygd i tradisjonell fulani-arkitektur og med vakker fulani-kunst. Vi fikk være med inn og se de offisielle rommene og hyttene av hans residens: Rettsalen der Lamidoen dømmer, mottakelsesrom for å ta imot offentlige personer og hytten der vaktene bor og sover. Men inn i den private delen av residensen hans fikk vi ikke komme. Dagens Lamido har 4 koner og 3 konkubiner, fikk vi opplyst, og 31 barn.

Lamidoen har fortsatt en viss makt og innflytelse. I mindre alvorlige saker kan folk velge om de vil bli dømt av ham eller av det offentlige rettsvesenet. Men en ny tid med store forandringer er nok kommet også til Lamidoen. Han har mistet sin militære makt. Og mye av hans økonomiske makt er sterkt svekket fordi han ikke lenger har rett til å kreve inn skatt slik som før.

Dagens Lamido er nr. 18 i rekken her i Ngaoundéré.  Jeg husker at jeg som gutt var på besøk sammen med min far hos Lamido nr. 16. Den gangen måtte vi ta av oss skoene før vi gikk inn i mottakelses-salen. Nå kunne vi beholde skoene på. “Han er jo ikke deres høvding”, sa guiden. Men nå var heller ikke Lamidoen selv til stede. Vi fikk et glimt av ham på tur ut med noen gjester. Etter omvisningen fikk vi tilfeldigvis med oss et forrykende show av fulani-krigere på hester. En maktdemonstrasjon. I alle fall må det ha vært det den gangen da Lamidoen hadde reell militær og økonomisk makt. I  anledning av at en av ministrene til Lamidoen hadde tatt seg en ny kone, var det fest med demonstrasjon av hester og kriger og musikere. Morsomt for oss å se.

Fra inngangsportalen til Lamidoens residens.

Oversikt over Lamidoene i Ngaoundéré siden 1830. Legg merke til at Lamido Mahmadou Issa (nr. 5) ble drept av tyskere i 1901 i forbindelse med deres kolonisering av Kamerun. Tyskerne var altså helt opp til Ngaoundéré og i kamp med Lamidoens soldater.