Lunsj ute under det store, skyggefulle mangotreet. Det er godt med skygge! Og fruktpause litt senere med mango og papaya. Koselig å få være i lag med barn og lærere på en liten skole. Siden Svein gikk her som barn, har det vært viktige utvidelser på skolen: Det er bygd basseng. Her er kommet et nytt bygg med lærerværelse, kontor for rektor og et ekstra klasserom og lager. Det største klasserommet i den gamle skolen er blitt bibliotek, og det er bygd skolekjøkken i tilknytning til biblioteket. For de norske barna, og sikkert også for mange voksne, var det å få eget basseng en stor ting. Skolen har fortsatt mange av de samme møblene som i Sveins skoletid. De bærer preg av slitasje.
Det er 9 barn på skolen, og det er altså siste året at den norske skolen er i drift. Noen av de norske barna går allerede på privat internasjonal barnehage og skole i byen. Denne skolen er drevet av tyrkiske muslimer, men mange av lærerne er kristne. De fleste barna på denne skolen er kamerunere fra velstående familier. De norske barna som går på denne skolen har et annet nettverk enn de andre norske.
Den norske skolen har et bibliotek med tidsskrifter, tegneserier, romaner, barnebøker, faktabøker med mere. Fint for oss også det. Man kan låne bøker og benytte anledningen til å ta opp en gammel klassiker, en krimbok eller oppbyggelig litteratur. Her er noe for enhver smak.
Det virker trygt her på stasjonen. Vi har ikke sett en eneste slange siden vi kom. I min barndom var det en dagligdags hendelse. Jeg tror den viktigste årsaken er at byen har vokst så mye, og nå omslutter stasjonen på alle kanter. Det er lite av naturlige gjemmesteder igjen. Men de finnes nok, når vi kommer utenfor byen. Harald, lærer på den norske skolen, hadde sett en da gikk en ettermiddagstur opp på Ngaoundéré-toppen. Vi fant forresten en liten skorpion ved bassenget på søndag. Den var klemt og satt fast i døren inn til dusjene.
For de kamerunske barna er det barneskole og barnehage like ved kirken her på stasjonen. Det er private skoler finansiert med foreldrebetaling. Dermed blir disse skolene også for barn fra velstående familier. Vi møter både skolebarn og barnehagebarn i fine skoleuniformer på vei til og fra skolen. Jeg stod en morgen og så på oppstilling og flaggheising på barneskolen, før barna gikk inn til første time. Det så ut som det var mange barn i hver klasse. Min mor var styrer på denne folkeskolen først på 60-tallet. Den gangen var bygging og drift av folkeskoler et satsingsområde både for norsk og amerikansk misjon i området. I dag er dette blitt et offentlig anliggende.
Som sagt så kom det en norsk delegasjon fra Arendal hit i dag. De skal bo her på stasjonen fram til søndag kveld. De har vært på safari litt lenger nord, i Boba Njida, i et par dager. De har sett mange ville dyr, men de har hatt det varmt. 48 grader på det varmeste. Det er i meste laget. Vi skal være litt sammen med dem på ulike arrangement de nærmeste dagene.
Bildetekster:
I skyggen under mangotreet.
Fra biblioteket på den norske skolen.
Barn fra folkeskolen på stasjonen.
Oppstilling og flaggheising ved skoledagens start.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar