HUNDRE BARN PÅ SØNDAGSSKOLEN

Den gamle kirka her på stasjonen, den som Svein ble konfirmert i og som vi kjenner fra bilder i Misjonstidende, ligger rett ved siden av den nye Millenniumskirken. Den gamle kirken er i bruk gjennom hele uken. Vårt inntrykk at det særlig er ulike ungdomsgrupper som bruker den. Til korøvelser og til Alfa-kurs. Søndag morgen er det søndagsskole her klokken åtte. Samtidig med den franske gudstjenesten i Millenniumskirken. Vi har sett noen småbarn på gudstjeneste sammen med foreldrene sine (mest med mor), men hovedinntrykket er at voksne og barn går hver til sitt: De voksne til gudstjeneste i kirken, barna til søndagsskolen.  Gudstjenesten er for voksne. Den søndagen i måneden når det er gudstjeneste med nattverd, er ofte barna med. De kan ikke delta i nattverden før de er konfirmert, men etter nattverdmåltidet kommer barna fram og blir velsignet av presten.

Barna kom litt etter hvert. Til slutt var vi nesten hundre.  To jenter som så ut til å være søstre kom tidlig og ville sitte sammen med meg. Den yngste ville sitte på fanget. Den eldste satt tett inntil meg. Jeg hadde ei flaske med vann i veska. Ganske snart kom spørsmålet om å få drikke. De overtok flaska, og hadde mye glede av den. De hadde hver sin lille veske til de små myntene sine. Jeg husker at vi også hadde små vesker med når vi som barn gikk til søndagsskolen .

Det var stort aldersspenn på barna - fra de helt små på ett og et halvt år og opp til de som kanskje var tolv år. Klokken ble i allel fall halv ni før det begynte. De største barna passet på småsøsknene sine, og flere ganger kom det til episoder der de store irettesatte de små og skjente på dem. Søndagsskolelæreren var ei ung jente med caps som var full av energi. Hun mente de godt kunne vente litt med å begynne, for gudstjenesten i kirken varte helt til klokken ti. Barna ble fort slitne hvis det vart for lenge.

Hun var flink med barna. Ønsket dem velkommen, og prøvde å se hver enkelt. Ingen enkelt oppgave med hundre barn. Så var det oppvarming: Opp å strekke seg og riste løs. Og så var det enkle stemmeøvelser. Selve søndagsskolen var en gudstjeneste med litt forenklet liturgi. Men vi gjenkjente de liturgiske leddene. En gutt og en jente kom fram og ba hver sin innledningsbønn som de formulerte fritt.  Så var det syndsbekjennelse, lovsang og trosbekjennelse. Mange av sangene var enkle sanger der læreren sang foran og barna gjentok. Ofte ledsaget av klapping. Denne søndagen var det ingen trommer i bruk. Det kom to store gutter like før søndagsskolen begynte og hentet dem til gudstjenesten i kirken. Teksten var fortellingen om Peters fiskefangst og Jesu møte med Peter på stranden etter oppstandelsen.  Hun hadde en liten bok med ei strektegning av fortellingen. Læreren gikk opp og ned i midtgangen og prøvde å vise barna tegningen mens hun fortalte fortellingen. Noen barn ble også hentet opp til en enkel dramatisering av fortellingen. Alle barna skulle lære et vers fra Bibelen utenat, et minneord. Flere ganger sa de det høyt i kor, inntil de fleste kunne det. To barn samlet inn penger i benkene. De fleste hadde med en mynt som de ga i kollekt. Læreren leste en skrevet forbønn, alle var med på Fadervår, og til slutt leste hun velsignelsen.

Hele tiden var det et høyt støynivå. Ikke alle fulgte like godt med hele tiden. Men når det var sang og vekselsang med klapping, da var det full trøkk. Det var ingen tvil om at disse sangene kunne de.   Noen barn fikk også komme fram og danse foran hele forsamlingen.

Forrige søndag var vi i kirken på gudstjenesten som begynte klokken åtte. Gjennom de åpne vinduene og dørene kunne vi høre sangen og trommingen fra søndagsskolen. Det var nesten som om barna overdøvde det som skjedde inne i kirken. Møtet med søndagsskolen i Ngaoundéré reiser et spørsmål som vi har snakket mye om hjemme i Rønvik: Må barn og voksne ha sitt eget opplegg hver for seg? Eller kan gudstjenesten være en samling for både barn og voksne? Det er ikke noe enkelt svar på disse spørsmålene. Det ingen tvil om at barna her lærer mye på søndagsskolen, og at de får bygd opp både selvtillit og troen på Jesus.