På gudstjeneste halve søndagen

Det er søndag, og vi har vært her en uke! Denne søndagen hadde vi bestemt oss for å gå på gudstjeneste i den nye katedralen her på stasjonen. Den første gudstjenesten, som er på franske, er klokken 08. Det vil si, den ble nærmere halv ni før vi kom i gang. På vei ned til katedralen passerte vi inngangen til den gamle stasjonskirken. Det strømmet barn inn dit for å ha søndagsskole. Under hele gudstjenesten kunne vi gjennom de åpne dørene høre sang og trommer fra søndagsskolen. Neste søndag har vi bestemt oss for å gå på søndagsskolen kl. 08 og nøye oss med fulanigudstjenesten klokken ti.

De to gudstjenestene var ganske forskjellige. Det var mye folk på begge gudstjenestene, mest på den franske. Likevel var det mer fart og liv på fulani-gudstjenesten. Det musikalske uttrykket var også forskjellig: Salmene på den franske gudstjenesten har europeiske melodier. De svinger ikke på samme måten. Fulani-gudstjenesten har et tydeligere afrikansk preg. 6 kor sang og danset i løpet av denne gudstjenesten. Hvert av korene hører til bestemt stammer og etniske grupper. De synger og danser på sitt språk. Og man blir berørt av intensiteten og entusiasmen i sangen. Det er fantastisk også med rytmene. (Her skulle du vært, Arnfinn, og spilt sammen med kamerunerne.) Ofte er det helt unge gutter som spiller trommer. Folk har rytmene og musikken i kroppen! Vi la merke til at fulani-menigheten bestod av en større andel eldre og flere kvinner enn på den franke gudstjenesten.

De har en underlig skikk med kunngjøringer før skriftlesningene i gudstjenesten. Og kunngjøringene tar lang tid. Her kunngjøres arrangement. Her leses det opp brev fra kirkeledelsen og andre. Og her presenteres fremmede som er på besøk. På begge gudstjenestene måtte vi reise oss, og jeg sa litt om hvem vi var og at jeg hadde bodd her i min barndom. På den franske gudstjenesten reiste hele menigheten og sang en sang på engelsk til ære for oss: “I am happy to see you today..” Etterpå hilste alle på dem som stod rundt dem. En ny variant av fredshilsen J På fulani-gudstjenesten sa jeg også en setning på fulani. Det skapte stor stemning i menigheten.

Under en ganske lang preken (som ble holdt på fransk og tolket til fulani) kom en eldre mann og satte seg ved siden av meg i kirkebenken. Han holdt forsiktig rundt meg, og spurte om jeg kjente han igjen. Det var gamle, gode Adamou Luc. Ved utgangsdøren når gudstjenesten var slutt ble det flere gode gjensyn med gamle kjente.

Barna var altså på søndagsskolen, men mange av de minste var med mødrene sine i gudstjenesten. De blir kraftig hysjet på hvis de laget noen som helst slags lyd. Kanskje ikke så rart når det er en kjempelang preken og vanskelig å høre uten mikrofon i den store kirken. Både barna og de voksne er pyntet i sin fineste stas når de skal i kirken. Det er en stor opplevelse bare å sitte og se på folk. Mange er nok fattige og bor i svært enkle hus. Men de prioriterer penger til vakre klær og liker å pynte seg.   

SØNDAG ETTERMIDDAG ER LUKSUS

Tenk så kjørte vi sammen med naboene våre, Harald og Ragnhild og deres barn og Ragnhilds søster Elisabeth til restaurant i byen for å spise middag. To luftige og svale stråhytter dannet en fredelig og fin restaurant. Dit drar vi garantert igjen. Ingen biler og mopeder eller annet bråk. Stille musikk og god mat og hyggelig prat rundt middagsbordet. Etterpå møttes vi her på stasjonen med kaffekanner ved bassenget på den norske skolen. Utrolig deilig med basseng. I dag var første dukkert. NYDELIG!! Flere familier var der med barna sine. Det var både solsenger og parasoll og vannsklie.

Søndag ettermiddag kl. 17.30 er det familiesamling tilrettelagt for de norske barna i Bønnehytta. Og så har vi snakket på Skype med Andrea, vårt kjære barnebarn i Bodø, som er 6 år i dag. David, vårt barnebarn i Asker, har dåpsdag i dag. Gratulerer med dagen til dem begge! Vi er glad for tekniske hjelpemidler som gir oss anledning til å holde kontakt og kunne være litt med på bursdagsselskap i Norge.

Den nye katedralen er et vakkert kirkebygg både utvendig og innvendig. Det ligger som et landemerke vendt mot byen.

Sølvi sammen med gamle kjente i kirkedøra etter gudstjenesten. Adamou Luc står nærmest Sølvi.

Hyggelig middag på restaurant i byen. Middag for to med forrett og drikke: 80 kroner. Det er merkbart billigere her enn i hovedstaden Yaoundé, selv om også det var billig sammenlignet med norske priser.

Deilig og svalt med et bad i varmen.