Sorgenfri uten strøm og vann

Noen ord om lørdag 19. mars:

Dagen ble ikke helt sorgenfri. Jeg (Sølvi) hadde magevondt. Strømmen ble borte. Og vannet forsvant når strømmen ble borte. Skummelt både for fryseboks og kjøleskap i denne varmen. Det var da jeg grep til krimboken Sorgenfri. Det var supert å tilbring dagen på sofaen med Nesbøs krimbok Sorgenfri i hånden.

Jeg (Svein) var på retreat i den presbyterianske kirken i byen for alle de protestantiske menighetene i Adamaoua-provinsen. Jeg dro sammen med Emilienne. Vi var på plass til avtalt møtetid kl. 08, men klokken var over halv ni før vi kom i gang. Ting begynner når folk er på plass. Og ganske mange kommer etter at ting er begynt. Over hundre deltakere ble vi etterhvert. Jeg var den eneste hvite. Først var det Bibel-timer. (Nesten tre timer med en liten pause.) Så var det tid for spørsmål og veiledning i plenum. Interessant å høre både spørsmålene og hvordan det blir veiledet i vanskelige etiske og sjelesørgeriske spørsmål. Deretter ble forsamlingen delt inn i 7 grupper for å be sammen. Hver gruppe ble ledet av en prest. Jeg fikk min gruppe, og som avslutning ble jeg utfordret til å be høyt i plenum. Det var ikke tid til å forberede seg. Man må bare hoppe i det. Etter en kort pause var det nattverd-gudstjeneste. Og til slutt mat og drikke til alle, et kjærlighetsmåltid etter bibelsk forbilde: Et stykke baguette til hver, en smultbolle, to bananer og litt brus. En spennende anledning for meg til å knytte kontakter, og føle litt på det økumeniske klimaet i området. Klokka var nesten tre før møtet var ferdig. Etter tolv er det stekende varmt i sola. De siste dagene har temperaturen vært godt over 35 grader. Heldigvis blir det svalere utover ettermiddagen. Om natten er det behagelig ned mot 15 grader på det kaldeste. Da går det greit å sove under myggnettingen.

Strømmen kom tilbake utpå ettermiddagen, og sent om kvelden kom også vannet tilbake i kranene. Vi har selvsagt drikkevann som vi kjøper i flasker i butikken og oppbevarer i kjøleskapet. Og så har vi noe vann som er ferdig kokt og filtrert på flasker. Det har vi lært om livet her i Kamerun: Man må alltid ha vann tilgjengelig.

Interessen for fotball er enorm i Kamerun, både blant barn og voksne. Overalt der det er en åpen plass spilles det fotball. Akkurat som vi gjorde det i min barndom.

Det er ganske tørt nå i tørketiden. Det som ikke blir vannet, tørker bort. Men det er noen trær med vakre blomster rundt husene på stasjonen. Her ser dere et eksempel.