Første kvelden gikk jeg ut for å kjøpe brød. Jeg prøvde meg i den nærmeste boden. “Nei, vi har ikke brød, men jeg kan kjøre deg til et bakeri”, sa ungdommen bak disken. Et øyeblikk etterpå hadde han startet motorsykkelen. “Hopp opp,” sa han. I god fart bar det nedover bakken, over brua og mot byen. Det er vel slik transport alle advarer mot å benytte seg av i Afrika. Men sjåføren manøvrerte trygt i et kaotisk trafikk-bilde av fotgjengere, motorsykler og håndkjerrer. Det første jeg la merke til her i Ngaoundére var de mange motorsykkel-drosjene. Med gule refleksvester med nummer på ryggen. Det må være tusenvis av slike i denne byen. Og de har ikke bare én passasjer. Vi har sett en motorsykkedrosjel med 4 passasjerer. Og en annen nedlastet med sekker og esker, og en omfangsrik dame som klamret seg fast til lasset. Jeg fikk kjøpt brød, og kom trygt hjem igjen. 1 krone og 20 øre kostet drosje-turen.
Men vi får også disponere bil mens vi er her. En eldre modell Toyota Land-cruiser med 4-hjulstrekk og krabbegir. Og vinsj på støtfangeren foran hvis det skulle bli behov for det. Jeg regner med at denne bilen har opplevd litt av hvert på afrikanske veier, både i tørketid og regntid. Men det er en stor og tung bil å manøvrere i trafikken. Her om dagen kjørte jeg gjennom de trange gatene og den tette folkemengden på markedet. Jeg pustet lettet ut da jeg endelig kom ut på den andre siden. Skrekken må være å skade noen i trafikken her. Etter middag har jeg pleid å kjøre Emilienne hjem så hun slipper å gå den lange veien i solsteiken. Hun bor i bydelen bak sykehuset. “Kjør ned der”, sa hun og pekte. For meg så det mer ut som et uttørket elveleie enn en bilvei. Da var jeg glad jeg hadde solid bil. Det skal noe til før denne ikke kommer seg fram.
I går kjøpte Svein tørkede, røde blomster i løs vekt på markedet. Blomstene kaller de for Follere på fulani. I formiddag kokte Emilienne saft. Først skyllet hun blomstene. Så kokte hun dem i en stor kjele med vann sammen med nellik-spiker. Hun var ute en snartur og fikk tak i en stor bunt sitrongress og ananasskall (!) Hun sa at vi aldri måtte kaste ananasskall. De bruker skallet til å lage ananas-saft. I dag brukte hun skallet for å sette en ekstra smak på Follere-saften. Det kokte en stund. Så silte hun saften fra, og kokte det opp med sukker – rårørsukker - Guds eget sukker, som hun kaller det til forskjell fra alle mulige kunstige søtningsstoffer. Hun var imponert over at Svein hadde greid å finne førsteklasses sukker på markedet. Saften smaker nydelig! 6,5 liter ble det. Den er dyp rød, nesten som vin. Denne saften husker jeg vi fikk som vin under nattverden da vi var i Mali i 1997.
Vi er forskånet fra å kaste brød. Her kommer alt til nytte, til og med ananasskall. Enten er det noen som spiser sammen med oss på formiddagen, eller så er det noen som kan bruke det vi hadde tenkt å kaste. Forrige dagen kjøpte Emilienne et stort kjøttstykke. Det vi kaller avskjær, tok hun med hjem og brukte i matlagingen til sine. Det er spennende arbeide sammen med henne på kjøkkenet fra råvarene handles inn på markedet og til middagen står på bordet.
I kveld bakte hun og annen kvinne norske brød og horn til en delegasjon fra Arendal som kommer hit i morgen. Stekeovnsdøren på gasskomfyren på internatet der de bakte var ødelagt, så brødene ble mislykket. Redningen ble vår stekeovn. Her ble hornene gylne og fine. Det gikk bra til slutt. Men i morgen tidlig må hun sette ny brøddeig. Hun skal steke dem i vår ovn. I morgen blir det travelt. Det er ikke tid til flere mislykkede forsøk. Sølvi skal i morgen være med på mattedag på den norske skolen med ulike leker og aktiviteter.
Bildetekster.
Det går en jevn strøm av moped-taxier på veiene. Man må se seg nøye for og være forsiktig når man skal krysse gaten.
Studer nøye bilde nummer to. Det er nesten ikke til å tro hvor mye som kan få plass på en moped.
Vi har en del firfirsler i nærmiljøet. De er morsomme og nysgjerrige, synes Sølvi, og langt å foretrekke framfor mus.
Utsikten fra soveromsvinduet vårt og skrivebordet der vi sitter og skriver.
Kjære S+S. Fint å lese! takk for koselig prat igår. Klem fra Unni, Bea og Liv!
SvarSlett